Aldergrensen følger den stillingen du er tilsatt i og er det tidspunktet du må slutte i stillingen.

De fleste stillinger har en aldergrense på 70 år. Du må ikke forveksle aldergrense med pensjonsalder, som forteller når du kan gå av med pensjon.

Du kan søke arbeidsgiveren din om å stå i stilling lengre enn aldergrensen, men du har ikke krav på å fortsette.

Lavere aldergrense - særaldersgrense

Noen stillinger har lavere aldergrense enn 70 år, vi sier at de har særaldersgrense. Særaldersgrenser finner vi som oftest i yrke hvor det blir stilt særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper.

Personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år har ikke lenger plikt til å slutte i stillingen ved særaldersgrensen. De kan jobbe frem til den alminnelige aldersgrensen på 70 år. De har altså rett til å fratre ved aldersgrensen, men ikke pliktig.

Dersom du går fra en stilling med høy aldergrense til en stilling med lav aldersgrense, kan du på visse vilkår ha rett til pensjon fra den lave aldersgrensen.

Alderspensjon er det du skal leve av når du slutter å jobbe.

Født i 1963 eller senere:

Stortinget vedtok i 2019 en ny ordning for offentlig tjenestepensjon. Alle som er født i 1963 eller senere, tjener opp til ny offentlig tjenestepensjon fra 2020.

Du får opptjening etter de nye reglene fra 2020 og beholder samtidig opptjeningen til alderspensjon fra den gamle ordningen.

Født i 1962 eller tidligere:

Dersom du er født i 1962 eller tidligere har du pensjon etter de gamle reglene. Her kommer alderspensjon fra Bodø Pensjonskasse i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. De fleste kan ta ut alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.

For å få pensjon fra fylte 67 år, er det et vilkår at du også tar ut alderspensjon fra folketrygden. I noen yrker er det særaldersgrenser, det kan du lese mer om under A -lavere aldersgrense.

Endringen i reglene fra 2020 påvirker ikke medlemskapet i Bodø Pensjonskasse. Du tjener fortsatt opp pensjon fra første krone. Det er heller ingen endring i hvor mye eller hvordan medlemsinnskuddet på to prosent blir trukket.

Alleårsregelen og alderspensjon i folketrygden/NAV

Grunnprinsippet er at den totale alderspensjonen du får er bygd på all opptjeningen gjennom årene som medlem i folketrygden.

• I folketrygden begynte alleårsregelen å gjelde fra 1. januar 2011.

Det betyr at dess lenger du jobber, desto mer pensjon tjener du. Besteårsregelen, hvor pensjonen blir beregnet ut fra de 20 årene med høyest lønn, blir faset ut.

Alleårsregelen gjelder kun for alderspensjon fra NAV, og ikke andre pensjonsytelser.

Gradvis innføring i folketrygden

De nye opptjeningsreglene i folketrygden skal fases gradvis inn, slik:

• Født i 1953 eller tidligere:

Du vil tjene pensjon på samme måte som før pensjonsreformen. Du får utregnet pensjon ut fra de 20 årene hvor du har hatt høyest lønn – den såkalte besteårsregelen. Mer detaljert beregnes høyeste lønn i forhold til grunnbeløpet det enkelte år.

• Født i 1954 – 1962

Du vil tjene pensjon delvis etter alleårsregelen og delvis etter besteårsregelen.

• Født i 1963 eller senere

Din alderspensjon fra folketrygden blir bare tjent etter alleårsregelen. Regelen får tilbakevirkende kraft, slik at alt du har jobbet kommer inn under denne regelen.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt i perioder hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Bistanden kan bestå av arbeidsrettet tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.

For deg som er født i 1962 eller tidligere er AFP i offentlig sektor en tariffestet tidligpensjonsordning, som gir mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon i tiden mellom fylte 62 og 67 år.

AFP var opprinnelig en ordning for å gi ansatte i tunge yrker mulighet til å gå av med pensjon tidlig. I 2011 ble AFP i privat sektor erstattet med en livsvarig ytelse som også er grunnlag for ny AFP i offentlig sektor.

For deg født i 1963 og senere vil det bli en helt ny livsvarig AFP-ytelse. Det foreligger et lovforslag for ny offentlig AFP, men dette er enda ikke ferdigbehandlet i Stortinget.

Barnepensjon er en pensjon som blir betalt ut til barn under 20 år dersom en av foreldrene dør og forelderen var medlem hos Bodø Pensjonskasse.

Dersom et barn mister begge foreldrene, og de er medlem hos oss, har barnet rett til barnepensjon etter begge foreldrene.

Pensjonister som forsørger barn under 18 år kan ha krav på tillegg i pensjonsutbetalingen. Barnetillegg samordnes ikke med ytelser fra folketrygden.

Barnetillegg ved AFP

For deg født 1962 eller tidligere:

• Hvis du får tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 til 67 år, kan du få barnetillegg i pensjonsutbetalingen i denne perioden. Du kan ikke få barnetillegg før 65 år.

• For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av bruttopensjonen. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full medlemstid. Er pensjonen beregnet etter kortere enn full medlemstid, skal det foretas en forholdsmessig avkortning.

• Barnetillegget stanser måneden etter barnet fyller 18 år.

Barnetillegg ved alderspensjon

For deg født 1962 eller tidligere:

• For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av bruttopensjonen. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full medlemstid. Er pensjonen beregnet etter kortere enn full medlemstid skal det foretas en forholdsmessig avkortning.

• Barnetillegget stanser måneden etter barnet fyller 18 år.

For deg født 1963 eller senere:

• Hvis du har særalderspensjon/tidligpensjon gjelder det samme som for de født i 1962 eller tidligere.

• Hvis du har alderspensjon for opptjening før 1. januar 2020 gjelder det samme som over, men du får tidligst utbetalt barnetillegg måneden etter du fyller 65 år.

• Hvis du har alderspensjon for opptjening fra 1. januar 2020 får du ikke barnetillegg.

Barnetillegg ved uførepensjon:

• For hvert barn du forsørger får du et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

• Samlet barnetillegg kan ikke overstige 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

• Barnetillegget blir redusert dersom du ikke har full opptjeningstid eller hel uførepensjon. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert medlemstid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.

Barnetillegget stanser måneden etter at barnet fyller 18 år.

Basispensjon danner grunnlaget for beregning av alderspensjonen fra folketrygden.

Basispensjon er summen av grunnpensjon og tilleggspensjon før levealdersjustering (se mer informasjon under forklaringen til ordet levealderjustering).

Dette gjelder dem som er født i 1962 eller tidligere.

Besteårsregelen er den gamle opptjeningsmodellen i folketrygden, hvor pensjonen blir beregnet ut fra de 20 årene du har hatt høyest lønn i forhold til grunnbeløpet det enkelte år. Besteårsregelen skal gradvis fases ut, men gjelder fortsatt for noen årskull.

• Født i 1953 eller tidligere:

Du vil tjene pensjon på samme måte som før pensjonsreformen. Du får beregnet pensjon ut fra besteårsregelen.

• Født i 1954 – 1962:

Du vil tjene opp pensjon delvis etter besteårsregelen og delvis etter alleårsregelen.

• Født i 1963 eller senere:

Din alderspensjon fra folketrygden blir bare tjent etter alleårsregelen.

Betinget tjenestepensjon er en ytelse som kommer i tillegg til alderspensjon og er en ordning som gjelder de som er født i 1963 eller senere og ikke fyller vilkårene for AFP.

Disse personene vil ha rett til en alternativ ytelse kalt betinget tjenestepensjon. For de som er født i 1963 eller senere blir AFP en viktig del av tjenestepensjonen fra Bodø Pensjonskasse, men siden ikke alle vil få AFP er betinget tjenestepensjon en ytelse som kommer i steden.

Betinget tjenestepensjon kommer i tillegg til alderspensjonen og er livsvarig.

Opptjening til betinget tjenestepensjon begynner 1.1.2020 og gjelder medlemmer født i 1963 og senere. Du kan tjene opp retten frem til og med måneden du fyller 62 år, og starte uttak av betinget tjenestepensjon når du er mellom 62 og 70 år.

Reglene for betinget tjenestepensjon er vedtatt, men vil bli vurdert på nytt når reglene for AFP blir endelig avklart.

Bruttopensjon er pensjon beregnet på bakgrunn av medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger før eventuell samordning med folketrygd og andre samordningspliktige ytelser. Denne ordningen gjelder medlemmer som er født i 1962 eller tidligere.

Bruttopensjon er benevningen vi benytter om offentlig tjenestepensjon som er tjent opp frem til 2020 og som gir en viss prosent av pensjonsgrunnlaget samlet fra folketrygd og tjenestepensjon.

I bruttopensjonsordningen utgjør folketrygden og tjenestepensjonen til sammen omkring 66 prosent av sluttlønnen før levealderjustering, og gjelder dersom du har full opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning.

Delingstallet forteller hvor mange år en person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon.

Både alderspensjon i folketrygden og alderspensjon i Bodø Pensjonskasse skal levealdersjusteres. Det betyr at pensjonen din skal fordeles på antall år årskullet ditt er forventet å leve. Dersom du tjener opp alderspensjonen i folketrygden etter ny modell, blir det gjort ved å dele pensjonsbeholdningen din på et såkalt delingstall.

Delingstall - et eksempel:

Er du født i 1961, er det beregnet at du kan få følgende delingstall:

• 62 år = 20,06

• 63 år = 19,25

• 64 år = 18,43

• 65 år = 17,62

• 66 år = 16,81

• 67 år = 16,01

Dersom du har en pensjonsbeholdning på 4 millioner kroner når du fyller 62 år får du utbetalt en årlig pensjon på 199 402 kroner (4 000 000 / 20,06).

Hvem gjelder delingstall for?

Delingstallet gjelder for beregning av pensjon fra folketrygden slik:

• Dersom du er født i 1963 eller senere, vil du tjene opp all alderspensjon i folketrygden etter alleårsregelen.

• Dersom du er født i årene 1954 til 1962, vil du tjene opp alderspensjon i folketrygden delvis etter den gamle besteårsregelen og delvis etter den nye alleårsregelen.

• Delingstall gjelder ikke for deg som er født i 1953 eller tidligere. Det betyr at du fortsatt vil tjene opp pensjon i folketrygden etter besteårsregelen.

Delingstallet gjelder også for beregning av alderspensjon, AFP og betinget tjenestepensjon fra Bodø Pensjonskasse for dem som født i 1963 eller senere.

SSB beregner forventet levealder.

NAV utarbeider prognoser for delingstall. Statistisk sentralbyrå regner ut endelige delingstall for uttaksaldre mellom 62 år og 75 år innen 1. juli i det året et årskull fyller 61 år. Dette er likt for kvinner og menn, og alle yrkesgrupper.

Delingstallet er fastsatt nøytralt. Det betyr at den totale pensjonen du kan forvente å få utbetalt gjennom livsløpet ikke vil bli påvirket av tidspunktet du velger å ta ut pensjonen din.

Etterlattepensjon er en pensjon som blir betalt ut til de gjenlevende dersom et medlem dør.

Når et medlem i Bodø Pensjonskasse dør, kan ektefelle, barn eller registrert partner ha rett til etterlattepensjon

Hvert år når skatteoppgjøret foreligger, foretar pensjonskassen et etteroppgjør. Det betyr at vi kontrollerer om din AFP-pensjon har vært riktig beregnet det aktuelle året.

Hvis det viser seg at din faktiske inntekt, etter at du gikk av med pensjon, avviker med mer enn 30 000 kroner fra den inntekten som ble lagt til grunn for pensjonsberegningen fastsettes en ny pensjonsgrad. Har du fått for lite utbetalt AFP får du etterbetalt pensjon, og har du fått for mye utbetalt AFP må du betale tilbake det du har fått for mye utbetalt.

Dersom inntekten som ble brukt ved beregning av uførepensjon, avviker fra inntektopplysningene fra skatteoppgjøret, vil det bli et etteroppgjør.

Etteroppgjøret skal skje etter at skatteopplysningene for det aktuelle året foreligger.

Dersom etteroppgjøret viser at du har fått for mye utbetalt i uførepensjon, vil du få et krav om å tilbakebetale. Har du fått for lite utbetalt, får du etterbetalt uførepensjon.

Folketrygden er en støtteordning for personer som bor eller jobber i Norge - eller som tidligere har bodd eller jobbet i Norge.

Folketrygden er grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge automatisk er medlem av folketrygden.

Mesteparten av folketrygden blir administrert av arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Pensjonen din skal fordeles på den mengden år årskullet ditt forventes å leve.

Det betyr at størrelsen på pensjonen din blir påvirket av hvor gammel du er når du velger å ta ut pensjon, og hvor lenge det er forventet at ditt årskull i gjennomsnitt lever etter at pensjonen er tatt utgammel det blir forventet at årskullet ditt blir i gjennomsnitt. Dette prinsippet blir kalt «levealderjustering».

Forholdstall - et eksempel:

Er du født i 1960 er det beregnet at du får følgende forholdstall:

• 62 år = 1,390

• 63 år = 1,334

• 64 år = 1,277

• 65 år = 1,220

• 66 år = 1,164

• 67 år = 1,108

Som oversikten viser, er forholdstallet ditt avhengig av når du tar ut pensjonen din. Dess lenger du venter med å ta ut pensjon, desto lavere blir forholdstallet – og din årlig pensjon blir høyere. Det er fordi pensjonen du har tjent opp skal utbetales over færre år. Pensjonen utbetales uansett livsvarig.

Hvem gjelder forholdstall for?

• Alle som har offentlig tjenestepensjon

• Alle som er født i årene 1943 til 1962, og som tjener opp pensjon i folketrygden helt eller delvis etter besteårsregelen.

Fastsetting av forholdstall

NAV utarbeider prognoser for forholdstall. Endelig forholdstall for uttaksaldre fra 62 år til 75 år blir fastsatt innen 1. juli det året et årskull fyller 61 år. Forholdstall er like for kvinner og menn og ulike yrkesgrupper.

Garantipensjon er en garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden som blir gitt til dem som har lav eller ingen opptjening til inntektpensjon. Du kan lese mer om garantipensjon på www.nav.no.

Er du født til og med 1958 har du en individuell garanti. Det betyr at du kan få et garantitillegg for å sikre en samlet alderspensjon fra folketrygden og Bodø Pensjonskasse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (les mer under individuelle tillegg).

Grunnbeløpet i folketrygden, som vi ofte kaller G, blir justert en gang i året og utgjør 124.028 kroner per 01.05.2024.

Grunnbeløpet blir fastsatt av Stortinget hvert år i takt med forventet lønns- og prisutvikling. Dette skjer vanligvis i juni måned og får tilbakevirkende kraft fra 1. mai.

Størrelsen på grunnpensjonen fra folketrygden er betinget av sivilstand og hvor lenge du har vært medlem i folketrygden.

Beregningen av grunnpensjon tar utgangspunkt i grunnbeløpet i folketrygden.

Størrelsen på grunnpensjonen er betinget av hvor lenge du har vært medlem i folketrygden og om du er gift/samboer eller enslig (folketrygdloven § 3-2).

I noen ytelser som alderspensjon for medlem født 1962 og tidligere og enkepensjon beregner vi samordningsfradrag for grunnpensjon fra folketrygden. Les mer om samordning med grunnpensjon på www.nav.no.

Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger, som er født i 1958 eller før, er sikret at de får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget når de fyller 67 år. For å få 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, må du ha full opptjeningstid på 30 år.

Er du født til og med 1958 har du en individuell garanti. Det innebærer at du får det som blir kalt et garantitillegg for å sikre en samlet alderspensjon fra folketrygden og Bodø Pensjonskasse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Vilkåret er at du har full opptjening. Har du ikke full opptjening, kan samlet utbetaling bli lavere enn 66 prosent – selv med garantitillegg.

Vi beregner garantitillegg som om du tar ut alderspensjon fra folketrygden og Bodø Pensjonskasse til samme tid. Om du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du tar ut tjenestepensjonen, så kan samlet utbetaling bli lavere enn 66 prosent, uavhengig om du får garantitillegg eller ikke.

Er du født i årene 1959–1962 har du også individuell garanti. Men her blir garantitillegget trappet gradvis ned, slik at du ikke er garantert 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i pensjon. Nedtrappingen skjer gradvis med 10 prosentpoeng per årskull. Det betyr at du som er født i 1959 får 90 prosent og du som er født i 1962 får 60 prosent av garantitillegget.

Garantitillegget for årskullene 1959-1962 blir også avkortet dersom du ikke hadde full opptjening i Bodø Pensjonskasse før 01.01.2011. Hvis du hadde mindre enn full opptjening før 01.01.2011, blir garantitillegget avkortet med forholdet mellom tjenestetid før 01.01.2011 og full tjenestetid.

Er du født i 1963 eller senere er du ikke omfattet av noen individuell garanti.

Med inntektsevne mener vi evnen til å utføre inntektsgivende arbeid. Uttrykket blir brukt når vi skal beregne uføregrad ved uførepensjon.

Inntektsgrensen er beløpet som tilsvarer arbeidsinntekten du kan ha før uførepensjonen din blir redusert. Hvis du tjener mer enn inntektsgrensen, beregner vi et fradrag i uførepensjonen for den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen.

Inntektsgrense ble innført i 2015, da det kom nytt regelverk for uførepensjon.

Inntektsgrensen blir satt individuelt. Det betyr at du får vite hvilken inntektsgrense som gjelder for deg når du får innvilget midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra oss.

Inntektsgrensen din blir regulert med lønnvekst fra 1. mai hvert år.

Inntektsgrensen blir beregnet ut fra forventet inntekt. Hvis du har uføretrygd fra folketrygden, vil du få lagt til en friinntekt på 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G).

Eksempel:

Fredrik har 60 prosent uførepensjon fra Bodø Pensjonskasse og 60 prosent uføretrygd fra NAV. Han fortsetter i delvis stilling og har en forventet inntekt på 200 000 kroner. I og med at Fredrik har uføretrygd fra folketrygden, får han et fribeløp på 40 prosent av G i tillegg. Hvis G er 118 620 kroner, vil 40 prosent av G være 47 448 kroner. Fredriks inntektsgrense er forventet inntekt pluss fribeløpet, altså 200 000 + 47 448 = 247 448 kroner.

Endring av inntektsgrensen

Hvis du har gradert uførepensjon, kan du i noen tilfeller få fastsatt ny inntektsgrense.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres slik at den enkeltes pensjon blir justert for endringer i befolkningens levealder. Da bruker vi justeringstall.

Justeringstallet blir fastsatt ulikt for ulike årskull:

• For årskull fra og med 1943-kullet til og med 1953-kullet tilsvarer justeringstallene de forholdstallene som er fastsatt av NAV.

• For årskullene fra og med 1963-kullet blir justeringstallet beregnet med utgangspunkt i delingstall fastsatt av NAV. Justeringstallene er delingstall dividert med 13,42.

• For årskull fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet benyttes justeringstall etter begge punktene over.

For deg født 1954 eller senere

• For deg som er født i 1954 eller senere er det justeringstall som skal levealdersjustere tjenestepensjonen.

Alderspensjonen fra Bodø Pensjonskasse skal samordnes og levealdersjusteres med nye folketrygdregler i samme grad som disse innfases. I den forbindelse blir delingstallene omregnet til det som kalles justeringstall.

Justeringstall er basert på folketrygdens forholdstall og delingstall.

Forholdstall blir brukt for å levealdersjustere pensjon som stammer fra gamle folketrygdregler, og delingstall blir brukt for å levealdersjustere pensjon som stammer fra nye folketrygdregler.

Pensjonen du har tjent opp skal fordeles på antall år årskullet ditt forventes å leve. Dette blir kalt levealderjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

• Alle som er født i 1943 eller senere vil få alderspensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både for folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

• Offentlig AFP skal ikke levealdersjusteres, dette skjer først ved overgang til alderspensjon ved fylte 67 år (gjelder hvis du er født 1962 eller før).

• Særalderspensjon skal ikke levealdersjusteres før ved overgang til alderspensjon ved fylte 67 år.

• Hvis du er født 1963 eller senere, kan du ta ut vanlig alderspensjon før fylte 67 år. Da skal den levealdersjusteres.

• Uførepensjon skal ikke levealdersjusteres, heller ikke uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger i folketrygden. Men ved 67 år blir ytelsene omregnet til alderspensjon og den skal levealdersjusteres.

Hvorfor levealderjustering?

Folk blir stadig eldre, og gjentatte år med pensjon gir økte pensjonskostnader. Samtidig blir det stadig færre yngre arbeidstakere som skal finansiere pensjonsordningene gjennom å betale skatt. Levealderjusteringen er innført for å redusere denne kostnadsøkningen og for å stimulere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.

Beregnet forventet levealder

Innen juli det året et årskull fyller 61 år, regner Statistisk sentralbyrå (SSB) ut kullet sin forventede levealder. SSB skiller her ikke på kvinner og menn og heller ikke på ulike yrkesgrupper.

Levealderjusteringen påvirker størrelsen på den årlige pensjonsutbetalingen, ikke hvor lenge du får utbetalt pensjon – den varer livet ut. Lever du lenger enn den forventede levealderen for ditt årskull, får du altså fortsatt utbetalt alderspensjon.

Individuell garanti

Levealderjusteringen gjør at pensjonen kan bli mindre enn 66 prosent av sluttlønnen selv om man har full opptjening. Det er derfor vedtatt at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger som er født i 1958 eller tidligere skal få en individuell garanti.

Den individuelle garantien blir trappet ned fra 1959 – 1962 årskullet. Er du født 1963 eller senere har du ingen individuell garanti.

Det er ingen minstegrense for å bli medlem i Bodø Pensjonskasse. Det betyr at du blir medlem dersom du jobbe hos en arbeidsgiver som har avtale med oss fra første krone. Dette gjelder fra 21.06.2013. Tidligere var det andre minstegrenser.

Reglene om nedgang i lønn gjelder for beregning av alderspensjon og AFP for personer født 1962 eller tidligere, og beregning av alderspensjon for opptjening før 2020 for personer født 1963 eller senere.

Dersom du har gått ned til et lavere lønnsnivå i løpet av den tiden du vært medlem i Bodø Pensjonskasse, kan dette påvirke størrelsen på alderspensjonen din.

Når vi beregner pensjonen, tar vi likevel hensyn til at lønnen var høyere på et tidligere tidspunkt.

Pensjonen blir dermed beregnet ut fra både:

• opptjeningstid før nedgang i lønn

• opptjeningstid etter nedgang i lønn

Full opptjeningstid hos oss er 30 år. Dersom den faktiske opptjeningstiden er lengre enn dette, ser vi bort fra den delen av opptjeningstiden som gir det laveste pensjonsgrunnlaget.

Dersom du rakk å oppnå full opptjeningstid før lønnen gikk ned, vil du derfor få hele pensjonsgrunnlaget regne ut fra den høyeste lønnen.

Pensjonsgrunnlaget, og dermed virkningen av en eventuell nedgang i lønn, blir først beregnet når du blir pensjonert.

Alle bedrifter i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning til sine ansatte. Lov om obligatorisk tjenestepensjon stiller visse minstekrav til hvordan pensjonsordningen skal være utformet. Selve ordningen må være ytelsespensjon, innskuddspensjon eller hybridpensjon.

Obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006.

Offentlig sektor er ikke omfattet av lov om obligatorisk tjenestepensjon, men følger egne lover eller tariffavtaler.

Hvis du bytter jobb til en arbeidsgiver som ikke har tjenestepensjon i Bodø Pensjonskasse er du ikke lenger medlem hos oss. Som tidligere medlem kan du ha tjent opp pensjonsretter til en framtidig pensjon. Disse kaller vi en oppsatt pensjon.

Som tidligere medlem har du ikke rett på offentlig avtalefestet pensjon (AFP), men du kan ha rett på alderspensjon og/eller uførepensjon fra oss.

Alderspensjon

Ulike krav gjelder for de ulike aldersgruppene:

For deg født i 1962 eller tidligere

Dersom du hadde aldersgrense 70 år i stillingen med medlemskap, kan du ha rett til oppsatt alderspensjon fra fylte 67 år. Hadde du en stilling med særaldersgrense kan du ha rett til oppsatt alderspensjon fra aldersgrensen.

For å ha rett til en fremtidig pensjon fra oss som tidligere medlem må du:

• ha vært medlem i Bodø Pensjonskasse og eventuelt andre offentlige tjenestepensjonsordninger innenfor overføringsavtalen i til sammen minst tre år

• søke alderspensjon fra folketrygden (NAV) senest fra måneden etter at du fyller 67 år

Dersom du har vært medlem i gjentatte offentlige pensjonsordninger innenfor overføringsavtalen gjennom arbeidskarrieren, er det ordningen du sist var medlem av som beregner og utbetaler pensjonen.

For deg født i 1963 eller senere

For å ha rett til en fremtidig pensjon fra oss som tidligere medlem må du:

• ha minst 1 år samlet opptjeningstid i Viken pensjonskasse dersom du har opptjening både før eller etter 2020

• ha vært medlem i Bodø Pensjonskasse og eventuelt andre offentlig tjenestepensjonsordninger innenfor overføringsavtalen i minst 3 år for å ha rett til en framtidig pensjon dersom du kun har jobbet i offentlig sektor før 2020.

• du kan starte å ta ut alderspensjon fra 62 år og frem til du fyller 75 år. Du kan fritt kombinere jobb og pensjon.

Uførepensjon

For å ha rett til en oppsatt uførepensjon som tidligere medlem må du:

• ha minst tre års samlede opptjeningstid i Bodø Pensjonskasse og eventuelle andre offentlige tjenestepensjonsordninger innenfor overføringsavtalen

• få uføretrygd fra folketrygden (NAV).

Du har ikke rett til oppsatt uførepensjon fra Bodø Pensjonskasse når du mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fra folketrygden.

Alle kravene er like for de ulike aldersgruppene.

Hva har opptjeningstiden å si for pensjonen?

Opptjeningstiden er et viktig element i beregningen av disse ytelsene:

• Alderspensjon for medlem født i 1962 eller tidligere

• AFP for medlem født i 1962 eller tidligere

• Alderspensjon opptjent før 2020 for medlem født i 1963 eller senere

• Uførepensjon

• Etterlattepensjon

Disse ytelsene blir beregnet etter hver enkelt sin opptjeningstid i Bodø Pensjonskasse. Vi reduserer pensjonen dersom denne tiden er kortere enn full opptjeningstid. Dersom full opptjeningstid er 30 år, reduserer vi pensjonen med 1/30 for hvert år du mangler på 30 år.

Den tiden du har vært medlem i Bodø Pensjonskasse og andre offentlige tjenestepensjonsordninger innenfor overføringsavtalen blir kalt opptjeningstid eller tjenestetid.

Opptjeningstiden eller tjenestetiden vil normalt være den tiden du har jobbet i en offentlig stilling og har betalt pensjonsinnskudd. Full opptjeningstid er for de fleste 30 år.

Du får også opptjeningstid om du jobber etter aldersgrensen.

Fra 2020 gjelder nye regler for dem som er født i 1963 eller senere, som fra da sparer til alderspensjon i en pensjonsbeholdning.

Du får opptjening fra første dag du jobber uavhengig om du har jobbet heltid eller deltid.

Dersom du jobber etter fylte 67 år vil også denne opptjeningstiden være pensjonsgivende.

Dersom du er alderspensjonist eller mottar AFP etter fylte 65 år og blir engasjert på pensjonistvilkår, det vil si at du får pensjonistlønn, beholder du som hovedregel pensjonen fra oss uten reduksjon. Dette gjelder uavhengig av hvor mye du tjener.

Dersom du har AFP beregnet etter folketrygdens regler kan likevel pensjonistlønn redusere pensjonen.

Pensjonistlønnen per 1. januar 2024:

• 245 kroner per time

Pensjonsalder er det tidspunktet du tidligst kan gå av med alderspensjon. Du må ikke forveksle pensjonsalder med aldergrense.

For deg som er født i 1962 eller tidligere:

I Bodø Pensjonskasse er pensjonsalderen tre år foran aldergrensen. Det vil si at hvis du jobber i en stilling med aldergrense 70 år kan du søke om alderspensjon fra første dagen i måneden etter du fyller 67 år.

For deg som er født i 1963 eller senere:

I Bodø Pensjonskasse, og i folketrygden, kan du som regel begynne å ta ut alderspensjon fra den første dagen i måneden etter du fyller 62 år.

For deg som har særaldersgrense gjelder egne regler. Se 85-årsregelen for mer informasjon.

Alderspensjon for personer født etter 1954 blir helt eller delvis opptjent i forskjellige elementer og beholdninger. Det er forskjell på pensjonsbeholdningen i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon, og hvordan denne tjenes opp.

Med inntekt mener vi pensjonsgivende inntekt i folketrygden.

Det er skattemyndighetene som fastsetter om inntekten er pensjonsgivende eller ikke.

Pensjonsgivende inntekt vil hovedsakelig være:

• arbeidsinntekt

• næringsinntekt dersom skattemyndighetene definerer det som skattbar inntekt

Ønsker du mer informasjon om pensjonsgivende inntekt i folketrygden, se folketrygdloven.

Ikke all pensjonsgivende inntekt i folketrygden er pensjonsgivende inntekt i Bodø Pensjonskasse. Dette gjelder for eksempel overtid og bonus.

Opptjening av alderspensjon i offentlig sektor tjenes fra 01.01.2020 opp i en pensjonsbeholdning. Denne kalles for påslagsbeholdning eller pensjonsbeholdning i offentlig tjenestepensjon. Dette gjelder deg som er født i 1963 eller senere.

Opptjeningen skjer ved at det settes av 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G og 23,8 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 G i beholdningen. Beholdningen kan tjenes opp for arbeid i medlemspliktig stilling fra 13 til 75 år.

Beholdningen blir frem til uttak av pensjon regulert i tråd med lønnveksten i samfunnet.

Les mer om beregning av pensjonen under påslagspensjon.

For opptjening til betinget tjenestepensjon tjenes det opp en betinget beholdning. Dette gjelder deg som er født i 1963 eller senere.

Opptjeningen skjer ved at det settes av 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opptil 7,1 G. Opptjening en starter tidligst fra 01.01.2020, og kan tjenes opp for arbeid i medlemspliktig stilling fra 13 til 75 år.

Beholdningen blir frem til uttak av pensjon regulert i tråd med lønnveksten i samfunnet.

Les mer om beregning av pensjonen under Betinget tjenestepensjon.

Opptjening til alderspensjon i folketrygden tjenes opp i en pensjonsbeholdning, dette følger av folketrygdloven § 20-4. Pensjonsbeholdningen blir beregnet ut fra inntekt, omsorgsarbeid, førstegangstjeneste, dagpenger eller uføretrygd.

Hvert år øker pensjonsbeholdningen i folketrygden med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Samlet årlig opptjening kan ikke overstige 18,1 prosent av 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Pensjonsbeholdning i folketrygden kan i tillegg bestå av garantipensjonsbeholdning etter folketrygdloven § 20 – 11 og garanti tilleggsbeholding etter folketrygdlovens § 20-20.

Det er summen av disse beholdningene som utgjør folketrygdbeholdningen.

Les mer om pensjonsbeholdning i folketrygden på nav.no.

Pensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekten fra medlemspliktig stilling det er trukket pensjonsinnskudd av og som pensjonen skal bli beregnet ut fra.

Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den lønnen, det vil si fast årslønn og eventuelle pensjonsgivende tillegg, som du har når du fratrer stillingen i offentlig sektor.

Lønnsøkning som beskyldes automatisk opprykk på lønnsstigen og vanlige lønnsreguleringer, får du med deg i beregningen av pensjonsgrunnlaget dersom økningen skjer før du går av med pensjon. Overtid inngår ikke i pensjonsgrunnlaget.

Pensjonsgrunnlag = pensjonsgivende inntekt (i 100 prosent stilling) x gjennomsnittlig stillingsstørrelse.

Pensjonsgrunnlag ved uførepensjon

Pensjonsgrunnlaget ved uførepensjon blir beregnet ut fra stillingsstørrelsen uførepensjonen er innvilget av. Normalt er det den stillingsstørrelsen du har på det tidspunkt du blir ufør.

Pensjonsgrunnlag = pensjonsgivende inntekt x stillingsstørrelsen uførepensjonen er innvilget av.

Har du gått ned i lønn?

Dersom du har gått ned til et lavere lønnsnivå i løpet av den tiden du har vært medlem av Bodø Pensjonskasse, kan dette påvirke størrelsen på pensjonen din. Dette gjelder likevel ikke ved beregning av uførepensjon. Se nedgang i lønn for mer informasjon.

Avgrensning av pensjonsgrunnlaget

Lønn ut over 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (12 G) er ikke pensjonsgivende, og blir ikke medregnet i grunnlaget for beregning av pensjonen fra Bodø Pensjonskasse.

Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse utover 1,25 G (forholdsmessig ved deltidsstillinger) de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen. Dette gjelder deg som er født 1962 eller tidligere.

Særskilt for opptjening til alderspensjon fra 01.01.2020, for medlem født 1963 eller senere

Her viser «pensjonsgrunnlag» til den pensjonsgivende inntekten du har mens du er medlem av Bodø Pensjonskasse. En del av pensjonsgrunnlaget blir satt av i en pensjonsbeholdning. Når du tar ut alderspensjon, blir den beregnede ut fra pensjonsbeholdningen.